Hvordan måle sukker?

Du kan måle sukkerinnholdet med to typer instrumenter. Det dølle oechlevekt/hydrometeret, som måler sukkerinnholdet ift hvor høyt det flyter på satsen.

Også har du det kule Brixometeret. Brixometeret er derivert fra NASAs romprogram, nemlig fra det ikke så ukjente astrometeret. Derfra var veien kort til Brixometeret, som måler sukkerinnhold ved å dryppe et par dråper sats på glassplaten, hvorpå man leser Brix-verdien på lysflaten. Man får da opp en delingsstrek påen skala som indikerer Brix-verdien.


For en rødvin, er ideel Brix-verdi rundt 23. Når gjæringsprosessen er klar, vil dette KUNNE gi et alkoholnivå p 12-13 % (se tabell nedenfor), hvilket er perfekt. Min første sats hadde Brix-verdi på 17, som ikke var så verst, men ikke nok til å gi mer enn en 7-8 % i alkoholverdi. Druesats nummer to, som kun ga meg ca 5 kg druer, hadde en Brix på 14, og følgelig måtte jeg tilsette relativt mere sukker, ca 250 gr.

Brix-----Alkohol

18---------9.90
19--------10.45
20--------11.00
21--------11.55
22--------12.10
23--------12.65
24--------13.20

Første tilsetning - sukker!

For at gjæren skal få nok næring, er det viktig med nok sukker. I en ideel verden (frankrike/italia eller deromkring) klarer som regel druene å biffe opp sukkernivået selv. Her i Norge, med en dårlig sommer i tillegg, må det sukker til!
Vanlig sukker er bra. Man kunne jo tenke seg at druesukker var bedre, men den gang ei. Grunnen er at sukkeret visstnok brytes ned til tilsvarende bestanddel som druesukker etterhvert.
Basert på målingene av sukkerinnhold, kom jeg fram til at min første - men mislykkede - sats på 7-8 kg, trengte ca 500 gr. sukker (også trakk jeg fra sukkerinnholdet i rosinene).

All natural - NOT

Jeg skylder på vinboka mi og komme med følgende påstand:
Vin gjør seg ikke sjøl, og det hjelper ikke med bare hender og kar.
Tilsetninger må til.

Mosten, var blitt til en vinrød (!) graut, med fruktkjøttt og masse druesteiner (nei, de er ikke seedless). Mosten var imidlertid ikke vinrød så lenge, ettersom jeg fikk innskytelsen å tilsette rosiner (av merket Luxus (fra Europris)). Jeg hadde lest noen steder at man kan lage vin på tørkede frukter, og derfor anså jeg rosiner til å være en plausibel tilsetning til en druevin. JEg hadde også lest at druene burde vannes ut ett døgn, for så å knuses (for at kjøttet får kontaktmed gjæren).
Men jeg hadde ikke tid. Rosinene ble kjørt i foodprosessor etter en meeeget kort blødningsperiode.
Resultat: brun most. Lækkert!
Dette kunne bli en flau affære, og heldigvis fokka jeg opp alt, sånn at mosten måtte kaseres.

Første forsøk

Etter å ha desinfisert vinkarene begynte jeg å knuse druene. Det var to tanker i hodet jeg hadde da jeg skulle knuse druene; 1: jeg ville sikre meg at alle druene ble knust 2: jeg ville ha kontroll på hvor mange stilker som lå igjen i satsen (for: ifølge bokji vil en hvis en beholder en 10 % av stilkene tilføre ekstra smak).

Måten jeg gjorde det på var at jeg tok en og en klase som jeg knuste mellom hendene. Fordel: de to ovennevnte punktene. Ulempe: det tok dritlang tid og i det hele tatt ga det meg en følelse av pedanteri (en ubehagelig en sådan). Det ble én klase opp, klemming som om man skal lage verdens hardeste snøball, og så risting av stilken. Repetitivt, repetitivt og repetitivt. Jeg vil anslå en 70 klaser.

Været og plantenes ”rise and fall”

Våren må sies å ha vært normal, og etter hvert vokste de svært raskt. Da jeg så hvor druene ville komme, startet jeg med å trimme de rankene, som var svært voksevillige. Jeg måtte trimme plantene to-tre ganger med ganske kort mellomrom, men utover i juli, roet voksetakten seg en hel del.

Juni var en god måned, med en periode på to-tre uker med svært varmt vær. Dette hadde god innvirkning på størrelsen til druene og de så til å kose seg, og mot slutten av juni så de cirka fullutvokste. Jeg bodde en helg på Sveits’ nydlige riviera ved Lausanne (landsbyen het Rivaz – check it out! Nyyydelig sted ass), og der i midten av juli hadde noen druer å bli modne alt.

Resten av sommer en var elendig, med ingen perioder med mye sol og varme. Det var mest regnbyger til og fra, og temperaturer rundt 20 grader. Det som skal sies i forsvar av værgudene, var at det ble aldri så veldig kaldt, ei på nettene, slik at druene hadde det vel greit.

I august regnet det en hel del, og druene vokste enda mer. Jeg tror ikke det nødvendigvis var bra, for vanninnholdet økte følgelig. Dette kunne ført til særs dvaske druer ved innhøsting. Egentlig lurte jeg på om tiden var inne for litt aktiv dødshjelp. Men, så viste værgudene velvilje i hele september. Temperaturene holdt seg rundt 20 grader (!), og det var lite regn.

Klargjøring av plantene

Klipping ble gjort tidlig april, rett før rankene begynte å spire. Jeg prøvde å ta var på de kvistene som hadde hatt frukt, noe som var ganske enkelt ettersom jeg nesten ikke hadde høstet inn druer høsten før (foruten ca 4-5 kg som vi laget et heller pregløs saft av). Resultatet av klippingen må man ansees som å ha vært bra, ettersom det utover sommeren utviklet seg deilige klaser av druer.

Druer til vin 2009

2009 er første gang jeg setter vin. Jeg har ikke særs høye forventninger til vinhøsten og påfølgende vinproduksjon.

Her vil jeg dokumentere framgang og tilbakegang som vinbonde i Norge.

Her vil politiske opprop om subsidiering av vinbønder komme!