Dag to

I natt stod vindunken - alene - nede i vaskekjelleren. Jeg prøver å holde temp rundt 20 rader, og har plassert dunken på to planker så den ikke kommer i kontakt med gulvvarmen.

Etter å ha satt meg opp i sengen, klødd meg på magen, ristet på hodet og miget en dråpe eller to, må vinen sjekkes.

Duft: søt, med en viss syrlighet, bittebitteliten eim av svovel (konserveringsmiddel) - og nødvendig - men samtidig friskhet. Ingen dum start.

Gjæringen har ikke kiicket inn enda. Det er greit det, for det kan visst ta noen dager.

Jeg rører rundt med en sleiv av to hensyn (to ganger dalig):
1. Skallene og fruktkjøttet flyter opp og kommer i kontakt med luft; som kan føre til at de råtner hvis ikke man rører rundt altså.
2: Røring gjør at man tilfører luft, noe som gjæren har bruk for.

Jeg legger samtidig merke til at druejuicen har fått en litt mer rødlig farge enn igår. Det er positivt. Kanskje den ikke blir en rosé alikevel. Jeg kjenner jo på meg at rosé-vin vil ansees som å være et nederlag. Spesielt kommer nok Jean-Pierre (se nedenfor) til å reagere. Som nevnt så har han kontakter innad i Bordaux-miljøet, og prøver liksom å være en av dem. Fyren har liksom ikke skjønt at han bor på Hellerud, rett ved arnestedet til Tveita-gjengen, som ikke akkurat er kjent for finkultur. Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal vise ham satsen, fordi - jeg kødder ikke - han kan tørne ass. For alle veit jo at Rosé er litt vel femi å drikke , selv for franskmenn. Det bunner nok i at alle med en viss inside-kunnskap om vinproduskjon i Frankrike, vet at man blander dårlig rødvin med dårlig hvitvin (som er ENDA mer femi enn rosé) for å få en rosé. Dette er jo selvfølgelig ikke noe man bør gå ut med, ettersom at vinsyndikatene i Frankrike kan være temmelig voldelige. Noen ganger har jeg faktisk lurt på om Jean-Pierre har hatt trøbbel med et slikt syndikat, for han kan bli temmelig opprørt og artikulerende når temaet beveger seg for nært rosé. Jeg håper ihvertfall ikke at han stikker innom alt for tidlig, sånn at drueskallene får avgitt mest mulig rødfarge.

Ho Chi driter i det om det blir en rosé. Alko er alko - som han pleier å si på gebrokken norsk. Noen ganger slenger han på en "alco est alco", på gebrokkent fransk. Atter andre ganger mumler han på vietnamesisk: "rượu là rượu"...

Dag én - hard facts

OK. Så iforigårs plukket jeg ca 13 kg druer. Ca 1 kg Druer type små og søte, og ca 12 kg druer, type store og sure. Forskjellen fra ifjor var at sukkerinnholdet var byttet om mellom de to druesortene, med henholdsvis 18 og 14 i sukkerinnhold (Brix). Etter knusing, var Brix kun på 14, altså med et alko-potensiale på 7-8 %. Dette er ikke nok for at en vin skal holde seg over tid, og jeg måtte derfor tilføre 850 gr sukker (etter tabell i boka mi).

Tilsammen fikk jeg 10-11 liter druemost, men siden stor-druene ikke var særlig modne, fikk druejuicen en svært lite rødfarge; blir det det en rosé mon tro??

Jeg tilsatte 2,5 svoveltabletter (av merket Kargus). 1-2 gr DUX, en type enzym for å få ut mer saft og farge fra skallene; og i strid med godboka, gjær og gjærnæring. Dette gjorde jeg fordi i en bruksanvisning som fulgte med kjemikaliene, stod det nettopp dette. Og da kjører jeg på det. (I boka står det at man skal vente med gjær til dag 2.

Så rørte jeg rundt, la et håndkle over dunken, type plast - og - lar det stå til

Etter et års tid som vinbonde, er det selvfølgelig uungålig å ikke bli påvirket av miljøet rundt en. For de som lurer, så ser jeg ihvertfall sånn ut nå:

Også ønsker jeg å vise frem mine naboer, som (som dere ser) også syssler med vin på fritiden. Det er herlig å være en del av et slikt kollegium, der vi deler erfaringer, vyer - og ikke minst: vin!

Dette er Jean-Pierre Fitta-Bleu, som er den mest seriøse av vingjengen, med gode kontakter inn i miljøet som er vokst opp rundt den nye "up-and-coming" vinregionen: Bordaux.

Dette neste bildet er av Ho Chi Chan, en vietnamisisk båtflykning, som også syssler med vin. Jeg har enda ikke sett vinrankene hans, men han er en jævel på vinsmaking.

Og hvordan gikk det med 2009-årgangen?

Det gikk dårlig med 2009-årgangen. Jeg hadde egentlig ikke tru'a, fordi det var en liten mengde, og at karakteren på druene manglet syrlighet. Derfor så gjorde jeg egentlig ingenting med vinen før jeg helte den ut i august i år. Det jeg skulle gjort var å snu satsen litt fra tid til annen, tatt ut bunnfallet, klarnet vinen med klarningsvæske, og helt over på flaske.

Det jeg fikk var:

Grumsete og illeluktende væske. Det smakte verre enn det luktet;"gjær-extreme", og jeg brakk meg faktisk. Forsåvidt ikke overraskende, men det jeg fikk til var riktig alkohol-prosent! Nemlig 13 %!

Så da traff jeg rett med sukkermengden!

For 2010-årgangen til Chatau Hellerud så satser jeg HARDT! Følg med videre!