Etter å ha satt meg opp i sengen, klødd meg på magen, ristet på hodet og miget en dråpe eller to, må vinen sjekkes.
Duft: søt, med en viss syrlighet, bittebitteliten eim av svovel (konserveringsmiddel) - og nødvendig - men samtidig friskhet. Ingen dum start.
Gjæringen har ikke kiicket inn enda. Det er greit det, for det kan visst ta noen dager.
Jeg rører rundt med en sleiv av to hensyn (to ganger dalig):
1. Skallene og fruktkjøttet flyter opp og kommer i kontakt med luft; som kan føre til at de råtner hvis ikke man rører rundt altså.
2: Røring gjør at man tilfører luft, noe som gjæren har bruk for.
1. Skallene og fruktkjøttet flyter opp og kommer i kontakt med luft; som kan føre til at de råtner hvis ikke man rører rundt altså.
2: Røring gjør at man tilfører luft, noe som gjæren har bruk for.
Jeg legger samtidig merke til at druejuicen har fått en litt mer rødlig farge enn igår. Det er positivt. Kanskje den ikke blir en rosé alikevel. Jeg kjenner jo på meg at rosé-vin vil ansees som å være et nederlag. Spesielt kommer nok Jean-Pierre (se nedenfor) til å reagere. Som nevnt så har han kontakter innad i Bordaux-miljøet, og prøver liksom å være en av dem. Fyren har liksom ikke skjønt at han bor på Hellerud, rett ved arnestedet til Tveita-gjengen, som ikke akkurat er kjent for finkultur. Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal vise ham satsen, fordi - jeg kødder ikke - han kan tørne ass. For alle veit jo at Rosé er litt vel femi å drikke , selv for franskmenn. Det bunner nok i at alle med en viss inside-kunnskap om vinproduskjon i Frankrike, vet at man blander dårlig rødvin med dårlig hvitvin (som er ENDA mer femi enn rosé) for å få en rosé. Dette er jo selvfølgelig ikke noe man bør gå ut med, ettersom at vinsyndikatene i Frankrike kan være temmelig voldelige. Noen ganger har jeg faktisk lurt på om Jean-Pierre har hatt trøbbel med et slikt syndikat, for han kan bli temmelig opprørt og artikulerende når temaet beveger seg for nært rosé. Jeg håper ihvertfall ikke at han stikker innom alt for tidlig, sånn at drueskallene får avgitt mest mulig rødfarge.
Ho Chi driter i det om det blir en rosé. Alko er alko - som han pleier å si på gebrokken norsk. Noen ganger slenger han på en "alco est alco", på gebrokkent fransk. Atter andre ganger mumler han på vietnamesisk: "rượu là rượu"...
jeg legger merke til at du nødvendigvis må ha begynt å drikke av satsen, og at den går rett i fletta. dette lover godt.
SvarSlettser ut som om du får som julepresang en tur til frankrike for å få treffe de franske syndikatene. Jeg kan sikkert arrangere et treff med chateau loupiac, det er ikke kødd en gang!
SvarSlett