Intensivbehandlingen har virket!

O mektige soppguder! Jeg takker eder for deres velvilje!

Som dere kan skjønne så er gjæringen igang! Faktisk såpass igang at hvis man legger øret inntil, så vil man kunne høre brusing, sånn som når man nettopp har fylt opp et glass med brus. Drueskallene eser opp, og ligger som en tykk trommehinne over den deilige, men akk så uferdige vinen.

Men, jeg skal ikke skryte på meg at det er jeg som har reddet 2010-årgangen. Takken går nærmest uavkortet til Fritz Krautsel! Hvem Fritz Krautsel er? Jo, nå skal du høre....:
Igår var jeg på Gardemoen for å hente svogeren min. I pølsekøen kom jeg i kontakt med en tysk herremann ved navn.... Fritz Krautsel... som var skulle til fetteren sin på Furuset, ikke så langt unna meg. Han var en høy, lys mann, med stor nese, med dertil stor bart, og runde briller. Det viste seg at han drev med brygging av vin i moseldalen, og at han skulle ha møter med noen vinimportører. Interessant spør du meg, og tror du ikke at han visserligen syntes det var interessant med en nordboer med en vingård :-) Han tilbød seg å stikke innom for å ta en titt på miseren :-) Han kom med noen råd ift at det var litt høy temperatur i vaskerommet (tørketrommel) og ba meg dytte ned litt mer gjærnæring - noe som jeg tror hadde god effekt.

Det som var litt morsomt skråstrek pinlig, var da Jean-Pierre kom innom. Som høflige kontinentalere de var, hilste de høflig på hverandre, men jeg jeg merket med en gang skepsisen til hverandre.
Les mer om dette møtet seinere!

*** BREAKING NEWS *** Gjæringen er ikke igang!!

Et mysterium har oppstått! Det er ingen gjæring i vindunken!

Som alle(?) dere som følger bloggen nu vet, så må gjærsopp i aksjon for å omdanne sukker til alko. Men nå har dunken stått i tre dager, og ingen reaksjon. Etter å ha kontemplert en stund, har jeg kommet fram til at feilen må ha vært da jeg tilsatte gjæren i mosten. I bruksanvisningen står det at gjæren (som ser ut som tørrgjær) skal røres ut i vann med maksumum 25 gr. Jeg tok snarveien, og kjente med fingeren i vannet for å bestemme temperaturen. Jeg tror altså at vannet var for varmt, og har ødelagt gjærkulturen. Den teknikken jeg brukte egner seg når man baker trivielle boller eller setter en deig for fredagspizzaen, men åpenbart er det mye som skal stemme når en batch med vin skal ut på verdensmarkedet... Muli jeg må få inn kompetanse fra Jean-Pierre...

Jeg har nå tilsatt ny gjær, og fulgt bruksanvisningen ettertrykkelig, og håper jeg får kickstartet vinen igjen.

Kan dette bety slutten for årgang 2010 av Chatau Hellerud??

Følg med videre!

Dag to

I natt stod vindunken - alene - nede i vaskekjelleren. Jeg prøver å holde temp rundt 20 rader, og har plassert dunken på to planker så den ikke kommer i kontakt med gulvvarmen.

Etter å ha satt meg opp i sengen, klødd meg på magen, ristet på hodet og miget en dråpe eller to, må vinen sjekkes.

Duft: søt, med en viss syrlighet, bittebitteliten eim av svovel (konserveringsmiddel) - og nødvendig - men samtidig friskhet. Ingen dum start.

Gjæringen har ikke kiicket inn enda. Det er greit det, for det kan visst ta noen dager.

Jeg rører rundt med en sleiv av to hensyn (to ganger dalig):
1. Skallene og fruktkjøttet flyter opp og kommer i kontakt med luft; som kan føre til at de råtner hvis ikke man rører rundt altså.
2: Røring gjør at man tilfører luft, noe som gjæren har bruk for.

Jeg legger samtidig merke til at druejuicen har fått en litt mer rødlig farge enn igår. Det er positivt. Kanskje den ikke blir en rosé alikevel. Jeg kjenner jo på meg at rosé-vin vil ansees som å være et nederlag. Spesielt kommer nok Jean-Pierre (se nedenfor) til å reagere. Som nevnt så har han kontakter innad i Bordaux-miljøet, og prøver liksom å være en av dem. Fyren har liksom ikke skjønt at han bor på Hellerud, rett ved arnestedet til Tveita-gjengen, som ikke akkurat er kjent for finkultur. Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal vise ham satsen, fordi - jeg kødder ikke - han kan tørne ass. For alle veit jo at Rosé er litt vel femi å drikke , selv for franskmenn. Det bunner nok i at alle med en viss inside-kunnskap om vinproduskjon i Frankrike, vet at man blander dårlig rødvin med dårlig hvitvin (som er ENDA mer femi enn rosé) for å få en rosé. Dette er jo selvfølgelig ikke noe man bør gå ut med, ettersom at vinsyndikatene i Frankrike kan være temmelig voldelige. Noen ganger har jeg faktisk lurt på om Jean-Pierre har hatt trøbbel med et slikt syndikat, for han kan bli temmelig opprørt og artikulerende når temaet beveger seg for nært rosé. Jeg håper ihvertfall ikke at han stikker innom alt for tidlig, sånn at drueskallene får avgitt mest mulig rødfarge.

Ho Chi driter i det om det blir en rosé. Alko er alko - som han pleier å si på gebrokken norsk. Noen ganger slenger han på en "alco est alco", på gebrokkent fransk. Atter andre ganger mumler han på vietnamesisk: "rượu là rượu"...

Dag én - hard facts

OK. Så iforigårs plukket jeg ca 13 kg druer. Ca 1 kg Druer type små og søte, og ca 12 kg druer, type store og sure. Forskjellen fra ifjor var at sukkerinnholdet var byttet om mellom de to druesortene, med henholdsvis 18 og 14 i sukkerinnhold (Brix). Etter knusing, var Brix kun på 14, altså med et alko-potensiale på 7-8 %. Dette er ikke nok for at en vin skal holde seg over tid, og jeg måtte derfor tilføre 850 gr sukker (etter tabell i boka mi).

Tilsammen fikk jeg 10-11 liter druemost, men siden stor-druene ikke var særlig modne, fikk druejuicen en svært lite rødfarge; blir det det en rosé mon tro??

Jeg tilsatte 2,5 svoveltabletter (av merket Kargus). 1-2 gr DUX, en type enzym for å få ut mer saft og farge fra skallene; og i strid med godboka, gjær og gjærnæring. Dette gjorde jeg fordi i en bruksanvisning som fulgte med kjemikaliene, stod det nettopp dette. Og da kjører jeg på det. (I boka står det at man skal vente med gjær til dag 2.

Så rørte jeg rundt, la et håndkle over dunken, type plast - og - lar det stå til

Etter et års tid som vinbonde, er det selvfølgelig uungålig å ikke bli påvirket av miljøet rundt en. For de som lurer, så ser jeg ihvertfall sånn ut nå:

Også ønsker jeg å vise frem mine naboer, som (som dere ser) også syssler med vin på fritiden. Det er herlig å være en del av et slikt kollegium, der vi deler erfaringer, vyer - og ikke minst: vin!

Dette er Jean-Pierre Fitta-Bleu, som er den mest seriøse av vingjengen, med gode kontakter inn i miljøet som er vokst opp rundt den nye "up-and-coming" vinregionen: Bordaux.

Dette neste bildet er av Ho Chi Chan, en vietnamisisk båtflykning, som også syssler med vin. Jeg har enda ikke sett vinrankene hans, men han er en jævel på vinsmaking.

Og hvordan gikk det med 2009-årgangen?

Det gikk dårlig med 2009-årgangen. Jeg hadde egentlig ikke tru'a, fordi det var en liten mengde, og at karakteren på druene manglet syrlighet. Derfor så gjorde jeg egentlig ingenting med vinen før jeg helte den ut i august i år. Det jeg skulle gjort var å snu satsen litt fra tid til annen, tatt ut bunnfallet, klarnet vinen med klarningsvæske, og helt over på flaske.

Det jeg fikk var:

Grumsete og illeluktende væske. Det smakte verre enn det luktet;"gjær-extreme", og jeg brakk meg faktisk. Forsåvidt ikke overraskende, men det jeg fikk til var riktig alkohol-prosent! Nemlig 13 %!

Så da traff jeg rett med sukkermengden!

For 2010-årgangen til Chatau Hellerud så satser jeg HARDT! Følg med videre!

Hvordan måle sukker?

Du kan måle sukkerinnholdet med to typer instrumenter. Det dølle oechlevekt/hydrometeret, som måler sukkerinnholdet ift hvor høyt det flyter på satsen.

Også har du det kule Brixometeret. Brixometeret er derivert fra NASAs romprogram, nemlig fra det ikke så ukjente astrometeret. Derfra var veien kort til Brixometeret, som måler sukkerinnhold ved å dryppe et par dråper sats på glassplaten, hvorpå man leser Brix-verdien på lysflaten. Man får da opp en delingsstrek påen skala som indikerer Brix-verdien.


For en rødvin, er ideel Brix-verdi rundt 23. Når gjæringsprosessen er klar, vil dette KUNNE gi et alkoholnivå p 12-13 % (se tabell nedenfor), hvilket er perfekt. Min første sats hadde Brix-verdi på 17, som ikke var så verst, men ikke nok til å gi mer enn en 7-8 % i alkoholverdi. Druesats nummer to, som kun ga meg ca 5 kg druer, hadde en Brix på 14, og følgelig måtte jeg tilsette relativt mere sukker, ca 250 gr.

Brix-----Alkohol

18---------9.90
19--------10.45
20--------11.00
21--------11.55
22--------12.10
23--------12.65
24--------13.20